Brumåsan ligger lengst inn i Brumåsaveien som går av Kompveien ved Krogstad. Der er det en snuplass inne i skogen med flere turmuligheter, hvor det lar seg gjøre å parkere noen få biler. Første del av veien er asfaltert fram til gjenvinningsstasjonen i Djupdalen, mens resten er grusvei som benyttes til tømmertransport når det utføres hogst i området.
Pinseaften var det meldt sånn noenlunde godt vær, men hele tiden under turen inn til Hærfangkjerka småregnet det, i tillegg til at det var veldig vått i lyng og på trær, så vi var godt våte da turen var over. Alle stier var blitt til små bekker og det var flere steder store dammer på grunn av alt regnet som var kommet de siste ukene og myrere var blaute som bare det.
I enden av skogsveien ved Brumåsan går en sti videre innover i skogen og ned til en gammel skogsvei som går mellom Brumåsaveien og Hærfangvegen. Der hvor stien kommer inn på skogsveien renner det en bekk fra Brumåsan, som hadde blitt til en liten elv med fosser og stryk på grunn av alt regnet som har vært de siste ukene.
Skogsveien går bratt oppover lia og blir til en sti lenger oppe, hele tiden i skog med vekslende tetthet. Noen steder ser man store fine furutrær, mens det for det meste er tett granskog, med noen løvtrær innimellom. Området benyttes også til jakt, for det sto et par jakttårn langs stien. I det bratte terrenget var det også store steinblokker.
Vel oppe på Hærfangvegen, som går mellom Skjatvet gård og Hærfangen, med en avstikker til Krogstad, var det fint å gå og ikke så bløtt som ellers i terrenget. Hærfangvegen ender i nordenden av Hærfangen hvor det går en sti opp på og over Hærfangen. Det var mye lyng som skjulte deler av stien og lyngen med trær rett ved stien var dynget med vann.
Godt innpå Hærfangen går en sti bratt ned i terrenget mot Slorene, den store myra mellom Slordammen og Østre Jarsjøen. Et lite stykke ned i stien er en huleåpning som man gå ned i og gjennom for å komme fram til platået som Hærfangkjerka står på. Hula er omtrent 20 meter lang med store steinblokker inni som man må kravle seg over.
I utgangen av hula mot platået, henger en solid lastestropp som man må benytte som hjelpemiddel for å komme opp og ut på platået med. Selve platået er laget av store steinblokker som ligger hulter til bulter med dype hulrom og sprekker mellom, så det gjelder å se seg godt for og tråkke forsiktig. I overkant er et lite platå med utsikt utover landskapet.
Turen tilbake fra platået går gjennom den samme hula med kravling over steinblokkene og opp til utgangen/inngangen til Hærfangkjerka. Det hjelper å være litt apekatt og har du klaustrofobi er ikke et besøk til Hærfangkjerka noe å anbefale. Litt oppe i den bratte stien, deler den seg og man kan komme på oversiden av Hærfangkjerka og titte utover et skogkledd landskap i retning Nordre og Søndre Ringkollen.
Fra platået på oversiden av Hærfangkjerka, går stien bratt opp til stien som går over Hærfangen og den følges videre over Hærfangen og ned til en skogsvei som går innover i skogen på langs med Hærfangen på vestsiden. I enden av Hærfangen før en kommer til skogsveien er terrenget bratt, så det gjelder å gå forsiktig langs stien ned til skogsveien.
I enden av skogsveien går en sti videre og inn i en fin furuskog med mye fin grønn lyng på bakken. Etter hvert ender stien i et hogstfelt med fin utsikt mot Kukollen og Vestre Jarsjøen. Stien fortsetter til ei myr på nordsiden av Vestre Jarsjøen, som er drikkevannskilde for innbyggere i Gan-området i Fet. Derfra går man til Hærfangvegen og samme rute tilbake til Brumåsan.
Turen fra Brumåsan til Hærfangkjerka og tilbake var omtrent 7,6 kilometer lang i et til tider bratt og krevende terreng.
