En vei går opp i skogen ved Mork i Blaker og den ender ved Kanamåsatjennet. Veien er kronglete og bratt, men fullt kjørbar for en vanlig bil. Kanamåsatjennet ser ut til å gro igjen, for på kartet virker det større. Turen oppover lia i retning toppen på Liaåsen var en fin opplevelse med mye fin furuskog ispedd eldre trær innimellom de yngre.
Skikkelig gammelskog med flere århundre gamle furutrær eksisterer knapt i denne delen av Norges land, for her har skogen vært levebrød i flere hundre år, men i skogen på Liaåsen var det i alle fall ikke disse dype kjøresporene som moderne hogstmaskiner lager. Vel oppe på toppen av Liaåsen, ble det et stopp med litt matpakkespising og fotografering av utsikten.
Etter å ha sittet der en times tid, gikk turen nedover igjen mot Limultemyra, for i sørenden hadde jeg i lidarkart sett at det var noen fordypninger i terrenget. Lidarkartet sjekket jeg fordi jeg hadde fått tips om at det kunne være dyregraver i skogområdet, og det viste seg å stemme. I nærheten var det registrert dyregraver allerede, i Kulturminnesøk.
Etter å ha fotografert litt av det jeg observerte, gikk turen mot enden av Kanamåsen. Der ble det også et lite stopp, før jeg la kursen opp mot Tunnerudklubben, på toppen av ei bratt li. Vel oppe gikk jeg etter hvert inn i en hogstflate med allerede flere år gamle grantrær. På noen lokale høyder var det fin furuskog og terrenget ble litt mer behagelig å gå i.
Litt ned i terrenget i retning Våråsen kom jeg til ei myr som heter Sarpdalsmyra og da var det ikke langt igjen til Våråsen. Det er flere myrete partier i området og etter hvert kom jeg til oppstigningen til Våråsen, til det stedet jeg gikk ned derfra på den forrige turen da jeg var i området. Jeg møtte ingen stolpejaktjegere som på forrige tur.
Jeg gikk Våråsen på langs helt til utsiktspunktet hvor man ser helt til kornsiloene på Årnes i Nes kommune. Der ble det et stopp med fotografering og spising av resten av medbrakt mat. Turen ned derfra gikk langs et kjørespor som var litt vanskelig å følge, for det gikk over mye fjell. Det ble et lite stopp ved Høgmåsan før jeg gikk veien tilbake til parkeringen ved Kanamåsatjennet. Turen ble omtrent 6,5 kilometer lang i et vakkert og vilt terreng.
